søndag 27. juli 2014

The Almost Nearly Perfect People


"The Almost Nearly Perfect People" av Michael BoothJeg syns tittelen og forsiden var besnærende på flyplassen og tok opp boka på vei til Skottland. Engelsk seksjonen på Gardermoen er tidvis alt for god og det er bra jeg ikke reiser for ofte, da hadde jeg vært blakk og hatt større problemer med bokhylleplass en jeg alt har. Tilbake til boka, for hva handler den om? Omslaget og undertittelen gir en god idé.
Hva er sannheten om det nordiske mirakelet? Vel, kort oppsummert er det at internationale medier, i hovedsak britiske og amerikanske, liker å fremstille oss på en måte og at det som bryter med stereotypiene hysjes litt ned. Med andre ord, det er alltid mer til noe enn det som møter øyet. Det er min tolkning av Michael Booth reiser gjennom den nordiske folkesjela. Det passer forsåvidt med norske medier også, det er enkelte folkegrupper som hovedsaklig blir fremstilt i kun enkelte forestillinger. Et eksempel kan jo være å se på hvilke saker fra Finnmark som dekkes i VG, Dagbladet eller får notiser i Aftenposten. Fortell meg gjerne hva du finner.

onsdag 9. juli 2014

Ned til hundene

Jeg har sett danske Helle Helle i hyllene på bokhandelen, omtalt i aviser og på blogger. Jeg var litt spent, men tror rett og slett at dette ble feil bok etter 3 sakprosa bøker på rad. Det ble for mye mellom linjene til at jeg lot meg engasjere. Jeg liker at jeg må tolke litt for å forstå bøker og at hovedpersonen ikke bare er godheten selv, men denne boka traff ikke. "Ned til hundene" var fin, litt interessant, men traff meg bare halvveis.
"Ned til hundene" av Helle HelleKanskje jeg må lese noen hovedpersoner som har litt styr på livet sitt og ikke flere menn og kvinner som føler at de ikke fikser samfunnet.

mandag 7. juli 2014

Mitt bekjenskap med Marta Breen

"Rosa streker, røde tall - jakten på hva som feiler verdens beste helsevesen" av Marta Breen
Jeg begynner med å si at tittelen er misvisende, i hvert fall om man tolker det som om jeg kjenner henne  i person. Det gjør jeg altså ikke, egentlig blir dette innlegget nesten litt stalker-aktig. Men skitt au. Jeg har nærmet meg Marta Breen forsiktig, iakttatt henne litt fra avstand egentlig, prøvd å finne ut hvem hun er. Neida. Jeg ble interessert da jeg leste hennes bokanmeldelser (jeg mener sterkt at det var der jeg fikk øynene opp for henne først) i Kvinner og klær, også har jeg gradvis fulgt henne over til det store internettet og bloglandia. Bloggen hennes finner du ved å klikke her.